Psykolosjen.no

Pål Grøndahl

1. Kan du fortelle litt om deg selv og din bakgrunn?

Født i Arendal, oppvokst i Bærum. Far var privatpraktiserende øyelege og mor var hans kontorhjelp. En eldre bror – som også ble lege. Grei øvre middelklasse tilhørighet, men tror at jeg protesterte på all flinkheten i familien med å ikke være flink. I flere år var jeg temmelig bak mål i skoleprestasjoner. Jeg forsto slett ikke hensikten med at jeg skulle gå på skole når det var så mye annet morsomt å gjøre. Senere har jeg justert den holdningen noe. Virret lenge mellom å jobbe og ta videregående, jobbe og ta forberedende og så ta hjelpepleierskole. Ante ikke hva jeg skulle gjøre i livet.


Etter en øl med en nær venninne bestemte vi oss for begynne på psykologi grunnfag sammen
Etter en øl med en nær venninne bestemte vi oss for begynne på psykologi grunnfag sammen. Der ble jeg riktig så strebersk og kom inn på profesjonsstudiet i Oslo (da var det grunnfagskarakteren som avgjorde). Deretter slag i slag med å bli psykolog med hovedoppgave om rettspsykiatrisk sakkyndige, deretter spesialist og tilslutt doktorgrad i rettspsykiatri.


2. Hvordan er en typisk hverdag for deg på jobb?

Finnes det en typisk dag på jobb altså? Jeg har flere jobber. Hovedjobben er ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Oslo. Der forsker jeg og driver med fagutvikling innen rettspsykiatri. Arbeider i et felt som ikke rent sjelden har medienes interesse så det blir noe mediekontakt. I tillegg jobber jeg som rettspsykiatrisk sakkyndig og har om lag seks saker i året, noe som også innebærer at jeg opptrer i noen rettssaker også. Inn i mellom underviser jeg og holder forelesninger, samt driver en bitteliten privatpraksis. Og så skriver jeg en del, mer og mer faktisk, både bokanmeldelser, innlegg og artikler..


3. Hvorfor valgte du å bli psykolog, og hva førte deg innpå akkurat denne spesialiseringen?


Jeg så behovet for å gå inn i en nisje, og i rettspsykiatri var det mye ugjort syntes jeg
Jeg vet ikke om det var tilfeldigheter eller målrettethet. I alle fall hadde jeg vært igjennom mye eksistensiell virring frem og tilbake i livet mitt uten å vite mål eller retning. Men jeg trivdes veldig godt på psykologi grunnfag og kjente meg faglig sett hjemme der. For første gang ble jeg skikkelig motivert og kom inn på profesjonsstudiet. Det overrasket meg veldig, for jeg hadde ikke særlig tro på egne evner. På studiet gjorde temavalg av hovedoppgave (intervju av 12 rettspsykiatere) mye. De sakkyndige vi intervjuet virket så fornøyd og fortalte entusiastisk om sakene sine. Oppgaven ledet til at jeg fikk tilbud om to jobber innen sikkerhets og rettspsykiatrifeltet da jeg var ferdig med studiene. Jeg så behovet for å gå inn i en nisje, og i rettspsykiatri var det mye ugjort syntes jeg. Spennende var det også.


4. Hvordan forholder du deg til forskjellige former for psykoterapi?


Et skrekkeksempel på hvordan det kan gå når man blindt tror på en bestemt psykoterapeutisk retning
Øhh, er ikke «integrativt» ganske politisk korrekt? Jeg har vanskelig for å si at jeg tilhører noen helt bestemt retning, men er psykodynamisk orientert. Er redd for å feste meg til en spesiell retning, vil unngå å bli sekterisk. For tiden (senhøst 2013) leser jeg Dan Josefssons bok om Thomas Quick «Mannen som slutade ljuga». Et skrekkeksempel på hvordan det kan gå når man blindt tror på en bestemt psykoterapeutisk retning - uten å stille kritiske spørsmål.


5. Kunne du like gjerne gjort noe annet? 

Ikke like gjerne tror jeg. Psykologi er nokså spesialisert og gir samtidig mye kunnskap om mennesker generelt. Skulle jeg svitsjet til noe annet nå skulle det vært forfatter eller litteraturkritiker. Gjerne teater og film. Men jeg er usikker på om jeg har talent til å gjøre det stort innenfor de feltene. Men jeg er hjelpepleier i bunn, med offentlig godkjenning og greier så noen muligheter finnes det utenfor psykologiens verden om jeg skulle gå lei.


6. Kan du beskrive de beste og verste sidene med jobben din? 

Det beste er friheten til å holde på med noe som interesserer og engasjerer. Kan knapt huske en kjedelig dag på jobb. Stadig noe nytt å forstå og sette seg inn i. Spennende saker og mange av de mennesker jeg undersøker som sakkyndig er både utfordrende og engasjerende å snakke med.


Akademia er ofte flinke til å kritisere og en skal ikke trå mye feil i en debatt før meningspolitiet kommer
Det verste er når jeg «trer frem» og mener noe både akademisk og i debatter. Det er en stor grad av usikkerhet i alt jeg gjør. Sier som Leonard Rickard (norsk maler, bosatt i Arendal) «Jeg har motforestillingens spøkelser etter meg hele tiden» Akademia er ofte flinke til å kritisere og en skal ikke trå mye feil i en debatt før meningspolitiet kommer. Kortversjonen er at det verste er selvusikkerheten som sniker seg bakpå meg i perioder.

(intervjuet fortsetter under bildet)


7. Synes du lønningen samsvarer med arbeidsmengde?

Tja og dobbelt tja. Med arbeidsmengden - ja, men ikke i forhold til utdannelse. Synes ikke akademia er lukrativt lønnsmessig. Litt bedre betalt å være sakkyndig, men jeg er glad jeg ikke har penger som det viktigste jeg måler jobbvellykkethet med.


8. Hvordan påvirker jobben privatlivet ditt?


..jeg er psykolog hele tiden. Klarer ikke å plutselig være helt privatperson
At jeg er psykolog hele tiden. Klarer ikke å plutselig være helt privatperson. Jeg er psykolog og tenker og snakker som en psykolog. Og så er jeg temmelig engasjert. Jeg må passe meg for å ikke hengi meg til utlegninger som andre får «tusenmetersblikk» av.


9. Hvordan har du utviklet deg som person og psykolog fra studieliv til nå?

Åh, hjelp for et spørsmål! Jeg vet ikke. Spør min mann eller de andre fem kullgutta i gourmetklubben vi har hatt siden vi studerte sammen.


10. Hva er dine fremtidsplaner?

Vet ikke. Det kommer an på så mye. Om helsa holder og sånn. Jeg kunne godt ha jobbet mer klinisk enn jeg gjør i dag. Dessuten har jeg lyst til å skrive mer om det jeg driver med. En bok eller to? Hvem vet hva fremtiden vil bringe..


11. Hvilke råd ville du gitt kommende psykologistudenter?

Det heter seg i terapi at «gode råd» ikke har særlig effekt. Men dette er vel ikke terapi? Jeg syntes jeg var heldig som fant et nisjeområde. Under og etter spesialiseringen til å bli klinisk voksenspesialist syntes jeg det var fint å kunne visse områder innen psykologi ganske godt. Det ga en følelse av å beherske noe. Så da må det bli at det er lurt å finne sitt interessefelt i et stort og vidtspennende fagfelt som psykologi er.


Du er kjent for mange gjennom media og innspill i tidsskriftet i debatten rundt sakkyndighet. Hvordan ser du på psykologens fremtidige rolle innenfor rettspsykiatrien?

Psykologer er allerede tungt inne i mange områder i sakkyndighet, barnefaglig, erstatningssaker og rettspsykiatri. Den posisjonen vi har vil antagelig bli befestet ytterligere i årene som kommer. Men vi må ikke slå oss på brystet og si oss tilfreds med oss selv. Det utføres fortsatt en del dårlig og uetterrettelig sakkyndighetsarbeid. Vi må hele tiden bevisstgjøre oss selv på hvilken rolle vi har overfor oppdragsgiver og at det arbeid vi gjør kan utvikles ytterligere.

Norsk psykologforening har nylig opprettet et eget utvalg i sakkyndighet og rettspsykologi. Det er utmerket. Dessuten håper jeg at vi etter hvert får opprettet flere akademiske stillinger slik at fagutviklingen kan skyte ytterligere fart – der har psykologer så absolutt en plass.


Slå et slag for sakkyndighetsarbeid! Fortell oss hvorfor vi skal jobbe med dette!


Hvor får man ellers mulighet til å få tydelige tilbakemeldinger på om man har gjort en skikkelig jobb eller ikke?
Hvor får man ellers mulighet til virkelig fordype seg i en sak? Hvor får man ellers mulighet til å få tydelige tilbakemeldinger på om man har gjort en skikkelig jobb eller ikke? Et sakkyndighetsoppdrag innebærer at du må gjøre en jobb, redegjøre for hva du har gjort, hva du konkluderer og hvorfor du konkluderer slik du gjør. Det er både lærerikt og spennende. Man lærer blant annet å stå for noe og å tåle at andre går deg etter i sømmene. Det er også det jeg synes er så innmari spennende.


Av Grunde Varting
Publisert 17.02.2014


Pål Grøndahl på nett:

Arbeidsplass
Profil på LinkedIn (publikasjoner, etc)
Fra media:
Pål Grøndahl i media


Trykk her for flere intervjuer med ferdig utdannede psykologer!

Kommende arrangementer

Kategorier

Psykolosjen på Twitter

    Her kommer Tweets

Tilbakemeldinger?

Losjen vil gjerne høre fra deg hvis du er fornøyd, misfornøyd eller har forslag til noe vi kan arrangere - send oss en mail på psykolosjen@gmail.com!

Følg oss:

  • Facebook
  • Twitter