Oppsummering av dagsseminar om OCD med Bjarne Hansen

Oppsummering av dagsseminar om OCD med Bjarne Hansen

Dette er en kort oppsummering av det jeg fikk notert meg under fagdagen. Jeg har utelatt å skrive om fagdebatten rundt spesialisering av psykologer inn mot spesifikke lidelser og holdt fokuset på det faglige. Dette er altså mine notater og jeg garanterer ikke for at alt her er riktig. Innspill ønskes velkommen.

 

Om OCD

-          Ofte land tid fra utvikling av sykdom til diagnostikk (7-10 år) og OCD er derfor en sykdom som koster samfunnet, og ikke minst de berørte, mye ressurser

-          Tall på omfang ligger på ca. 1%, men Hansen mener det er noe overdiagnostisert og heller ligger fra 0,2-0,5%

-          Ca. 50% utvikler lidelsen før de er 16 år

-          En del komorbiditet med andre lidelser. Depresjon og personlighetsforstyrrelser i ”cluster C” nevnes spesielt

-          OCD er ikke det samme som Tourettes, men det er en stor andel av personer med Tourettes som også sliter med OCD

-          Vanlig med mange subtyper tvang samtidig

o   Ofte høy generaliseringseffekt ved behandling (å kurere en type kurerer ofte den andre)

o   Man jobber ofte parallelt med alle typene tvang, men starter gjerne der problemet er størst

-          60-80 % blir friske etter korttidsbehandling med eksponeringsterapi med responsprevensjon. Over 60 kontrollerte studier har dokumentert dette og dette er den behandlingen som anbefales av norske helsemyndigheter for OCD-pasienter.

o   Tilbakefallsprosent på 20 (til 40) %

o   Eneste alternativ til behandling er medikamenter, men her finner man høyere tilbakefallsprosent og flere bivirkninger

 

Tvangstanker og tvangshandlinger

-          OCD er en angstlidelse karakterisert av uønskede og gjentagende tanker som skaper ubehag og/eller frykt og tvangshandlinger som gjennomføres for å redusere dette ubehaget/frykten.

 

Generelle kriterier for OCD (det som skiller normalsymptomer fra patologi)

1.      Opplevelse av subjektivt ubehag

2.      Omfattende tidsbruk (60 min, men 3-5 timer er helt  vanlig blant pasienter)

3.      Redusert funksjonsevne sosialt og i arbeid

 

Tvangstanker:

1.      Tilbakevendende og ubehagelige

2.      Oppleves som internt generert (til skille fra schizofrene)

3.      Oppleves som irrasjonelle av pasientene selv

4.      Ikke lystbetonte

 

Tvangshandlinger:

1.      Ritualistisk atferd for å dempe ubehagelige tanker

2.      Er valgte handlinger (til skille fra for eksempel ticks som er ufrivillige/automatiserte)

3.      Oppleves som irrasjonelle av pasienten selv

4.      Ikke lystbetonte

 

Kommentarer:

-          Hos barn er kriteriet om innsikt i egen irrasjonalitet mindre viktig grunnet kognitivt og emosjonelt evnenivå

-          Dårligere prognose for pasienter som ikke, eller i mindre grad, ser at tvangstankene og tvangshandlingene er irrasjonelle. Disse har mindre effekt av eksponering.

 

Typisk OCD-ressonement:

”Jeg har gjentagende ubehagelige tanker. Jeg prøvde å ikke tenke på det, men det funket ikke. Jeg skjønner at det er tull, men det som stod på spill var så stort at jeg ikke tok sjansen. Jeg gjorde en handling og det funket, men så kom det en ny tanke osv., osv.”

 

Behandling: Eksponeringsterapi med responsprevensjon

-          Poliklinisk behandling i 15 sesjoner

-          1. Sesjon starter med kartlegging og psykoedukasjon. Pasienten blir lært opp og gitt i oppgave å logge egne symptomer

-          2. Sesjon lages behandlingsplan i 5 trinn. Situasjoner som vekker angst/ubehag og fremkaller tvangshandlinger rangeres på en skala fra 0-100. Responsprevensjonsplan lages også

o   Tvangshandlingene kartlegges og operasjonaliseres i responsprevensjonsplanen og det kommuniseres svært tydelig at pasienten ikke må utføre tvangshandlinger fra nå av

§  Ved avvik logges dette av pasienten selv og man tar det opp med terapeut senere. Det re-eksponeres også. Ved for eksempel at pasienten kommer bort i et dørhåndtak (vasketvang) og vasker seg, så skal pasienten ta på dørhåndtaket igjen uten å vaske seg i etterkant

-          Det er altså ingen tvangshandlinger fra sesjon 3 – ”Gradvis eksponering, men ikke gradvis responsprevensjon”

-          3. Sesjon starter man med reell eksponering på det laveste nivået i hierarkiet. Etter hver sesjon fra nå av skal pasient gjøre eksponering hjemme minst 1 time hver dag på samme nivå som forrige sesjon.

o   Ved eksponering er det svært viktig at pasienten gjør dette fort, bestemt og uten tillempinger. Ved en sjekketvang er det ikke eksponering hvis pasienten vet at rommet blir sjekket av noen andre i etterkant.

-          Man øker nivået på eksponeringen raskt for å komme på høyeste nivå. Dette gjøres både for:

o   Signaleffekten: Ønsker å unngå at man gjennom behandlingen signaliserer at ”dette må man være forsiktig med og vi øker derfor veldig sakte”.

o   Å oppdage og jobbe med tilpasninger

-          Budskapet i terapien: ”Tanker er ikke farlige, de har ingen makt”

o   Angst og ubehag er ikke farlig, men tankene/nedreguleringen av ubehaget er ikke noe vi ønsker. Man skal ikke være redd for tanker og følelser.

o   Ubehaget er altså en ressurs, det er her pasientene for trent på å takle det de tidligere har nedregulert med tvangshandlinger

o   Tvangen kan man tøyse og tulle med i terapien, men man skal ta pasientenes følelser og opplevelse av ubehag på alvor

-          Parallelt kan det også jobbes med annen problematikk pasienter sliter med. Depresjon er allerede nevnt som en vanlig komorbid lidelse

 

Tips fra Bjarne Hanssen:

1.      Les litteratur om tvang

2.      Meld deg inn i pasientforeningen (www.ananke.no)

3.      Se ”psyk forandring” på tv3

 

 

Av Erlend Høen Laukvik, kull 33

Postet i kategorien: Informasjon